Gunner Jermiin Nielsen: Min slægt.
woman‎Lisbeth (Ahlefeldt?) Bendixdatter‏‎ [I1404]‎
Døde ‎>1786 Senere end manden, da hun fragik arv og gæld.

Married/ Related med:

manChristen Christensen‏‎ [I1403]
Døde ‎1686. Erhverv: Byfoged, Kristiania, Norge (‎mellem 1657 og 1686)
KRIMINALITET OG RETTSVESEN I KRISTIANIA PÅ SLUTTEN AV 1600-TALLET, Tingbokprojektet, Oslo 1993, side 30-32
Bodil Chr. Erichsen

AVSN. 2.3.2. BYFOGDEN
Byfogden hadde mange funksjoner, både administrative og rettslige. I tillegg til å være dommer, hadde byfogden eksekverende myndighet. Det var altså han som satte alle dommer vedrørende byens borgere ut i livet. Byfogden hadde også hånd om tinglysninger og lokale kunngjøringer.Dessuten hadde han ansvar for ro og orden i byen, eller tilsyn med handel og vandel, som det gjerne het. Av ikke-rettslige funksjoner er kanskje innkrevingen av kongens
skatter den viktigste, men også tilsyn med lavere tjenestemenn kan nevnes.
Byfogden ble tilsatt ved kgl. bevilling, og stillingen ble besatt av velhavende menn. I perioden 1679-1693 hadde Kristiania to byfogder. Christen Christensen fikk stillingen i 1657, og besatt den til sin død i 1686. Han var blant byens rikeste. I 1684 ble han i forbindelse med kop-og quegskatten liknet i 2. klasse med 10 rdl. Dette var et pent beløp i klasse 2, hvor skatten gjerne lå mellom 5 og 12 rdl. I tillegg til byfogdbestillingen var han også stempelpapirforvalter.
Det ga ham en ekstra inntekt på 200 rdlr årlig. Det ledige embetet ble besatt av Adam Bark, som ble i stillingen inntil han døde i 1705.
Også han må ha vært velhavende. I sitt andre ekteskap (1695) ble han viet til datteren på Bærums Jernverk, Anna Krefting. At byfogdene var bemidlede menn, stemmer godt med den fremstillingen Jens Ulf Jørgensen gir av embetet: "...fogden skulle være vederhæftig. Han måtte i givet fald kunne stå økonomisk inde for en urigtig afsagt dom."
Et brev fra Hans Selmer, datert København april 1685 vi ser, at det har vært strid om embetet. Det fremgår at Selmer hadde betjent byfogd Christen Christensens embete mens denne satt i arrest. Etter at Chr. Christensen kom tilbake til stillingen, ble han utnevt til rådmann. Selmer søker derfor om permanent bestalling på embetet. En bestalling han etter det vi vet ikke fikk. Det mest interessante i dette brevet får vi imidlertid ikke vite; nemlig hvorfor byfogden satt i arrest - og siden fikk oppreisning. Det kunne kanskje sagt noe om krav til embetsmenns lovlydighet; et relevant aspekt i forhold til denne oppgaven. Emnet tør være emne for selvstendig forskning.
___________________
Av 4 klasser var 2. den nest høyeste. I klasse 1 ble liknet kun 7 hustander, i kl. 2 26 [husstande]. Hovedtyngden av byens liknede borgere befinnner seg i klasse 3 og 4. Borgerne var inndelt i skatteklasser etter rang og tittel, nøye beskrevet i årlige Kgl. skatteforordniger. Der er selvfølgelig en viss korrelasjon mellom rang/tittel og generell formue/økonomisk velstand. Husstanden betalte skatt etter antall hoder (dvs. familiemedlemmer og tjenestefolk) og antall kveg (dvs hester, med ulike satser for arbeidshester og kjørehester, og kuer) Jo høyere i rang og klasse, jo høyere skatt pr. hode og kveg. Beløpene avspeiler altså hvor mange tjenstefolk og dyr husstanden hadde og hvor stor familien var. Familiemedlemmene utgjør her en misvisende faktor, i det de trekker likningsummen opp, uten nødvendigvis å avspeile større velstand. Sett i sammenheng gir skatteklasse og -beløp en god indikasjon på levestandard og sosial tilhørighet.

AVSN. 2.3.3 UNDERFOGDEN
Bragernes og Kristiania hadde hver sin underfogd, underordnet de respektive byfogder. Underfogden var en lavere tjenestemann, tilsatt av magistraten.
I rettspleien hadde underfogden en særlig stilling. Han fungerte som aktor i saker med offentlig påtale. Hvilken myndighet han hadde når det gjaldt påtalemakten, vites ikke. Som underordnet tjenestemann er det rimelig å anta at han ikke kunne reise tiltale, på kongens vegne, uten tillatelse. Hans innflytelse skal allikevel ikke undervurderes. Det var han som forberedte de offentlige sakene for rettslig behandling. Forarbeidet hadde naturligvis betydning for sakens
utfall. Underfogden i Kristiania 1684 het Laurids Christensen. Han bodde i i vestre kvarter, og betalte 10rdl 2 mk i byskatt 1684. Det vil si at også denne tjenestemannen var en velstående herre.

Kilde: http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/tingbok/Erichsen.pdf
Forige byefoegedt i Christiania sallige Christen Christensens enke børn och arfuinger loed publicere schriftlig arf oc gields fragaaelsse at eenhuer som der noget hafuer at fordre, kand sig derefter wide at rette,
daterit Christiania 21 = Septembris 1686 =
I Taksasjon av Christianias grunnmurs- og bindingsverkshus og gårder for 1662 omtales Christen Christensen som byfoged og bosiddende i Peder Erichßens Quartier [= Vestre kvarter]

Christen Christensen Ko: Ma: byefoeget 700 rd
I 1681 måtte Christens Christensen udrede en meget stor sum penge, nemlig halvdelen af 13642 rd, som han havde kautioneret for

De første toldere i Porsgrunn
Porsgrunns første tolder var Hans Lucht. Han var (sannsynligvis) sønn av tolder i Helsingør, David Lucht, hvis to døtre også kom opp til Norge, hvor de ble gift med major på Akershus, Henrik Hess, og borgermester i Christiania, Niels Toller. Lucht hadde således gode slektsforbindelser. Hans bestalling som tolderer datert 2. mai 1657, men en vet at han var i stillingen allerede 1648, da han må være blitt konstituert etter at hans forgjenger Niels Jenssøn det år var avsatt for kassamangel og uorden i regnskapene. Hvor lenge Lucht hadde stillingen, er uvisst; 1663 kalles han «forrige tolder». Han ble visstnok boende i Skien, hvor han i 1661 eide en større bygård taksert til 400 rd. Foruten sitt embete var han jordegodseier og trelasthandler og synes i det hele å ha vært en formuende mann. Han eide gårdene Bøle i Gjerpen, Høyset med tilhørende sag i Slemdal, og Vestre Tveitan i Bamle. Alle disse gårder makeskiftet han med kronen 1657 mot å få gården Mo i Gjerpen. Han eide også Hei sag i Slemdal og forpaktet en av kongens sager i Skien. Mens tolderens lønn tidligere hadde vært 3% av tollinntektene, ble den ved Luchts utnevnelse 1657 satt til 420 rd. pr. år; det var etter pengenes kjøpekraft den gang en ganske anselig gasje, og dertil kom, som vi senere sikkert vet var tilfelle, en rekke biinntekter.
Til Luchts etterfølger ble 22. september 1662 ansatt Thomas Thornassen (Thommes Thommesen) Gerner; han fikk tillike 1669 bestalling som tiendeskriver. Han var gift (1670 26/5) med en datter av sin kollega i Christiania, tolder (og borgermester) Frederik Bremer. Som nevnt ble Gerner avsatt 1678 for en veldig manko i kassen, av revisjonen i 1681 oppgjort til 13 642 rd., hvorav de to kausjonister måtte betale ½ hver; den ene var lagmann i Skien, Claus Andersen, og den andre byfoged i Christiania, Christen Christensen. Av revisjonsantegnelsene til Gerners regnskaper og hans imøtegåelse av dem får vi et lite glimt av forholdene ved tollboden. Til sin unnskyldning anførte han at han hadde lidd stor skade ved tap til sjøs, «at han undersåttene formedelst disse besværlige tider har måttet kreditere til tiden for deres hjemkomst fra fremmede steder, hvor skipene siden ble for ulykker og tollen derutover uteble». Når det ble bebreidet ham ikke å ha kastet pengene i tollkisten, var grunnen dertil at den ikke hadde vært brukelig i mange år da den to ganger hadde måttet slåes i stykker fordi «Kongens nøkkel» ikke kunne finnes på Akershus hvor den ble oppbevart. Til dette sa revisjonen at «hadde tolderen etter sin ed og tollordinansen kastet pengene i tollkisten, så kunne megen abus (misbruk) vært forekommet; men derimot er ganske uforsvarlig handlet». Gerner fremkom med et motkrav på 10 107 rd. til kronen for forstrekninger som hans far og han hadde ytet i den siste krig bl. a. til et defensjonsskip. Dette måtte stå hen til kongens nåde, svarte revisjonen; hva han skyldte, måtte enten han eller hans kausjonister betale. Dette, sa Gerner, var han ute av stand til; da hans kausjonister hadde slått til seg alt hva han eide, var han i bunn og grunn ruinert. I antegnelsene til skattemanntallet 1679 heter det om ham at han var fra bestillingen og intet kunne betale; «han oppholdt seg på en bondegård og ikke hadde så meget å rå over til å oppholde sitt usle liv med eller helle sitt hode til». En grunn til Gerners misere kan ha vært hans tollbetjent, Peder Henrichsens slette bokførsel. (Han var 1670 12/7 ansatt som overtollbetjent i Porsgrunn og strandfoged i Bratsberg.) Hans kontrabok var så full av feil at revisjonen ikke kunne spesifisere hver enkelt; da det tross advarsler ikke ble bedre, ble også han kassert. - I en fortegnelse på denne tid over tollstedene etter deres «importans» kom Drammen høyest med en tollinntekt av 19 000 rd. og tolderlønn 900 rd., dernest Christiania med henholdsvis 12 000 og 500, og som nr. 3 Langesund med 12 000 og 420. Dette gjaldt bare tollstedene sønnenfjells; i 1670 ble Langesund oppført som nr. 4 i hele landet etter Drammen, Bergen og Trondhjem.
Christen Hansen Smidt
På Oslo Bymuseum finnes det to malerier (størrelse henholdsvis 96,5 x 77 cm. og 100 x 78 cm.), som etter Finne-Grønns mening er malt av Peder Jonson. Han er vel identisk med den Peder Jonson som ifølge kirkeregnskapet for Vågå 1685 i 1677 stafferte prekestol og altertavle med gull, sølv og farver og fikk 22 rd. for arbeidet. Han er nevnt av Henrik Grevenor i: Norsk Malerkunst og av Roar Hauglid i: Akantus. Maleriene på bymuseet forestiller slottsfogeden Christen Hansen Smidt og hans hustru Else Jensdatter Plade, som i året 1687 har latt seg male i sin finstas. Christen Hansen Smidt drev også trelasthandel og var 12/5 1683 blitt utnevnt til rådmann i Kristiania. Tidligere hadde han vært foged i Gudbrandsdals fogederier, utnevnt 6/2 1669. For ham kausjonerer ved tiltredelsen av dette hans embede (dokumentet datert 27/8 1670) Christen Christensen og Tønis Jochumsen. Christen Christensen er vel byfoged og kjøpmann i Kristiania av samme navn, og Tønis Jochumsen vel den Kristianiakjøpmann som har familienavnet Unroe, begr. 6/8 1682. Alt 25/6 1669 hadde den nyutnevnte foged sammen med sin skriftelige embedsed sendt inn et annet kausjonsdokument, undertegnet Hans Torgersen (Vestby) og Mads Hansen. Hvorfor denne kausjon ikke har vært brukt, er ikke godt å vite. Da han blir slottsfoged, fritas han fra å stille kausjon.
TINGBOK for AKER 1682
Ved Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen

$ Derhoes er lest en beschiechelse

fra Kongelig Mayestetts byefouged Seigneur Christen Christensen til

slodzfougden Seigneur Frandz Berendtzen, angaaende leiglendings

brug paa samme gaard Clemmedzrud, samme beschiechelse

er daterit Christiania dend 8 Juny anno 1682 = huorpaa bemelte

Frandz Berendzen hafuer sig erkleret, at hand iche afviste at

Herr byefouget hafde samme gaard udj bøxel, og derforre

sin udstede bøxelsedel renocerer og forbinder sig til at suare

bonden til huis pretention hand kand hafue effter bemelte

Frandz Berendzens bøxelsedel, samme beschiechelse suar er

daterit dend 10
Juny 1682



Kilde: http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/tingbok/aker82tb.PDF (April 2005)
TINGBOK for AKER 1686
Ved Gunnar W. Knutsen og Bodil Chr. Erichsen

2,, Jndgaf der hos een beschikelse wnder Stochflettes haand, med byefogden sallige Christen Christensens paaschrift oc Maren Rols egen paatejnede erkleering, daterit 4,, Marty: 86:

Børn:

1.
womanHelle Christensdatter‏‎ [I1402]
Født ‎1662, døde ‎1701 Kristiania, Norge skifte: 14. maj 1701
https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=1997713269021,51007694
‎, age 38 eller 39 år

2.
woman‎Dorte Christensdatter‏‎ [I2705]‎
Født ‎1666, døbt ‎05 Sep 1666 Oslo Domkirke‎

3.
manChristen Christensen‏‎ [I1547]
Født ‎1667 Christiania, døbt ‎24 Nov 1667 KB:
Christen Christensen Byfogden og Lisbet Bendixdatter barn Christen.
, døde ‎1731 Pjedsted‎, age 63 eller 64 år. Erhverv: Residerende Kapellan i Krageø, Aggershus Stift, Norge (‎30 Jan 1694), Sognepræst i Pjedsted-Gaarslev, Ribe Stift, Vejle Amt (‎10 Okt 1704), Provst i Holmans Herred (‎1716)
6. Magister CHRISTEN CHRISTENSEN, provst
(1704-1731)
Født 1667 i Christiania. Forældre: Byfoged i Christiania Christen Christensen og hustru Lisbeth Bendixdatter Ahlefeldt. Dimitteret 1685 i Christiania. Residerende kapellan i Kragerø, Aggershus Stift i Norge 30. januar 1694. Sognepræst i Pjedsted-Gaarslev 10. oktober 1704. Provst over Holmans Herred 1716. Magister 30. juli 1718. Død 1731 i Pjedsted. Gift 1. gang med Vita Frantsdatter Bering, død 1704. Forældre: borgmester og landstingshører i Viborg Frants Pedersen Bering og hustru Mette Gregersdatter Hvid. Gift 2. gang med Anna Cathrine Lorentsdatter Edinger, født 27. august 1680 i Odense, død 23./28. maj 1758 i Bogense, datter af professor ved Odense Gymnasium magister Lorents Edinger & hustru Barbara Hansdatter Landorf. (ACLE var 1. gang blevet gift 1701 med sognepræst i Bogense-Skovby, magister Anders Jacobsen Cheldorph (død 1703).

Pjedsted Sogns kirkebøger er bevaret fra 1705; det vides ikke, om en ulykkelig hændelse har tilintetgjort den ældre kirkebog (forrige præstegårdsbrand var i 1664).
10/10 1704 [r. Cap. Kragerø, Aggersh. St., c. 93]
Mag. Christen Christensen, f. 67; Pr. 16; Mag. 18;
1 ~ Vita Frantsdtr. Bering; F. F. B., Bgmstr. og Landthingshører i Vibg.;
2 ~ Anna Cathrine Edinger, E. e. A. J. Cheldorph i Bogense-S.,
Bog. 23/5 58; (Sstr. t. Nicolai L. K. i Vestenskov-K. og t. Ellen E. ~ C. H. Achthon i Ørsted-D.); F. Lorents E., prof. i Odense; M. Barbara Hansdtr. Landorph; [ 1731].

4.
womanCathrine Marie Christensdatter‏‎ [I2259]
Født ‎1669, døbt ‎02 Maj 1669 Oslo Domkirke‎

5.
woman‎Bendix Christensen‏‎ [I2836]‎
Født ‎1670, døbt ‎02 Nov 1670 Oslo Domkirke‎


www.slaegt.jermiinnielsen.dk